BøkerOpprettet av Jan Harald lør, september 26, 2009 21:28:05Det skrives mye godt rundt omkring, spesielt gledelig er det
jo at det er så mye nytt norsk og skandinavisk lesesnadder å velge blant.
Hittil
Siden fellesferien har jeg lest Tom Egelands ”Sirkelens ende” og ”Lucifers
Evangelium”, samt Jussli Adler-Olsens ”Kvinnen i buret”. Egelands ”Paktens
voktere” har jeg lest tidligere, Tom Egeland gjorde et særdeles godt valg når han bestemte seg for å satse for fullt på forfatterskapet! Og jada, det er
krim som står i høysetet når jeg skal plukke lesestoff fra øverste hylle.
Høsten og vintern 2009
Jeg har ikke tenkt å gi meg nå, høsten er fortsatt ung og
etter den kommer vinteren – styggeværsdagene skal nytes i lyset fra godt
leselys!
Panserhjerte av Jo Nesbø
Først ut er Jo Nesbøs Panserhjerte. Denne ligger klar, og
jeg gleder meg virkelig til å gyve løs på Nesbøs siste! Kritikkene har vært
strålende, og moldenseren har utviklet seg til å bli en kløpper som leverer og
leverer.
Luftslottet som
sprengtes av Stieg Larsson
Etter dette skal jeg sette av rom til Stieg Larssona siste
bok i Milleniumstrilogien. Akkurat her skammer jeg meg – burde ha lest denne
for lenge siden. Men slik har det altså ikke blitt. Målsetningen er nå nedjustert
til at boken skal være lest til jeg ser den siste filmen.
Det tapte symbol av Dan Brown
Når de to foregående bøkene er lest, og fortært fra perm til
perm, skal godeste Dan Browns nyeste fraser til pers. Jeg har lenge vært en
Brown-fan, med "Engler og demoner" som en liten favoritt – så dette gleder jeg meg til!
Greit nok så har det fulgt en del kontroverser i kjølvannet
av Da Vinci koden. Personlig synes jeg folk gjør en kjempetabbe i å ”overtolke” skjønnlitterære tekster. Glem ikke at det er fiksjon dere leser, folkens. Selv om Brown
skriver så godt og overbevisende om Jesus fra Nasaret, så er det likevel bare en godt
skrevet tekst – ikke en historisk beretning. Så vidt jeg har fått med meg har
ikke Dan Brown påstått noe annet heller. De forsmådde forfatterne av ”Holy
Blood – Holy Grail” gidder jeg ikke å kommentere en gang.
Det eneste jeg funderer på er om jeg skal lese ”Det tapte
symbol” på engelsk eller norsk. Det må jeg tenke litt på!
BøkerOpprettet av Jan Harald lør, september 26, 2009 14:21:34”TV-heltene” Kurt Wallander, Martin Beck og Varg Veum har
alle sitt litterære opphav fra Skandinavia. Det vil heller ikke overraske meg om
vår ”nye” norske shooting star; Harry Hole, får sin debut foran kameraet med tiden. I
dette stjernelaget hører også den danske kriminalinspektøren Carl Mørch hjemme.
Kvinnen i Buret”Kvinnen i buret” av Jussi Adler-Olsen griper tak i deg.
Hardt. Den slipper ikke taket før det bare er blanke sider igjen.
Jeg lar meg imponere over den kløkt og skrivekunst som
Adler-Olsens legger for dagen. ”Kvinnen i buret” er første boken om
kriminalinspektør Carl Mørch. Det er mye som skal etableres, man skal bli kjent
med hovedpersonen, omgivelsene hans, samt legge preferansene til rette for
senere bøker. Samtidig skal man bake inn en historie som er så interessant at
leseren blir dradd med videre.
Adler-Olsen makter dette. Ikke bare makter han det, han
briljerer.
HovedpersonenCarl Mørch er en sta, frittalende, plaget og utradisjonell
kriminalinspektør ved Københavnpolitiets drapsavdeling. Vi møter ham rett etter
han har kommet tilbake fra rekonvalisering etter en
skyteepisode som skadet ham selv, drepte en god kollega og lammet en
annen. En episode som har gjort Mørch enda mørkere og umedgjørlig for de høye herrer i politihuset.
Når det fra politisk hold blir tatt initiativ til å opprette
en egen avdeling for uoppklarte saker, Avdeling Q, finner de stedet hvor Carl
Mørch kan stues bort.
Slik blir det altså til at kriminalinspektøren, og hans
syriske innvandrerassistent Hafez el-Assad, kan sette seg i førersetet og gi
gass – fra kjellerkontorene i politihuset.
MysterietSynkront med dette får vi fortellingen om Merete Lynggaard.
En ung, fremadstormende og særdeles vakker opposisjonspolitiker. På mystisk vis
forsvinner Lynggaard på fergen til Tyskland i 2002. En storstilt ufruktbar
politietterforskning følger. Saken blir aldri oppklart, men offentligheten slår
seg til ro med at den unge politikeren må ha funnet sin våte grav i Østersjøen.
Fem år senere blir dette den første saken som Avdeling Q
skal bryne seg på.
Sakte, men sikkert, begynner radarparet Mørch/Assad å nøste i
Lynggaards forsvinning. Sammen følger vi dem over hele Danmark, fra
institusjoner til semiseriøse redaksjoner og lugubre fotografer – på jakt etter
den siste forløsende puslespillbiten.
Min konklusjonAdler-Olsen har i mine øyne skapt en klassiker. Jeg har i
hvert fall ingen problemer med å forstå hvorfor denne boken fremdeles ligger på
bestselgertoppen i Danmark, to og et halvt år etter utgivelsen.
BøkerOpprettet av Jan Harald lør, september 26, 2009 12:43:13
Denne posten fant jeg på twitter for noen dager siden. Nysgjerrig
som jeg er klikka jeg meg videre. Der fikk jeg vite at de 50 første som svarte med
navn og adresse fikk Jussi Adler-Olsens bok ”Kvinnen i buret”.
Danske Adler-Oslen er for meg et ubeskrevet blad, men det er ikke
krimsjangeren! Etter litt kjapp research fant jeg ut at dette var en forfatter
jeg godt kunne gå litt nærmere etter i frasene.
Mail ble sendt og noen dager etter lå boken i postkassa,
akkurat som Aschehoug lovte. Nærmere
anmeldelse følger.
